S/Y Fri Flyt

Vi feiret 17.mai i går på restaurant sammen med Afrodite. Kjempehyggelig kveld med god biff og drikke.
Det er godt å være tilbake i Europa. Her har vi et mye større utvalg av varer, og uten at vi har lagt merke til det, så har vi savnet muligheten til variasjon av varer. -Men vi hadde alt det vi trengte i Karibien.

I kveld blir det pizzarestaurant. Vi ser ingen grunn til å lage oppvask når det er så billig å spise ute. Båten er i ferd med å bli ryddig ren, men noe skal vi ha tilgode til i morgen.

Ingrid fikk tatt røntgen idag. Ikke mindre enn 3 brudd ble påvist!
Bruddene var grodd greit, og dersom hun greier å slappe av så skal hun være bra om to uker.

Jeg legger ut noen bilder fra start og slutt av den siste etappen. -Litt mer bekledning, skjegg og hår på det siste bildet.
Kanskje kommer det også noen bilder av selve overfarten etterhvert også…

Trasig teknologi! Kan lett tenke oss at flere der hjemme har hatt det verre de siste døgnene enn vi har. Beklager så mye! Ser i etterkant at vi burde fattet mistanke om at noe ikke stemte, men det gjorde vi altså ikke. Godt at det finnes en Jostein der hjemme med teknisk innsikt til å rydde opp i bloggen vår. Han skal heretter sjekke hver morgen om den er kommet gjennom, men vi tror nå vi har funnet feilen. Det var visst flere innlegg som hadde falt ut – det skal være en for hver dag. Dere får sjekke nedover sida hvis dere er interessert. Når det er sagt: Når vi kommer til land blir det nok ikke daglige oppdateringer lenger, og dere som har lagt dere til frokostvaner med blogglesing får trøste dere med avisa i stedet igjen Forhåpentligvis blir det ikke mer enn dette + 2 innlegg til i denne serien. Det er nå (18.55 UTC) 176 nm igjen til mål, og det burde ofte kunne gå på litt over et døgn. Men den meldte nordavinden har “endelig” kommet, og vi klarer ikke nå holde kurs rett mot Horta lenger. Vi krysser oss oppover med ca 20 graders avvik østover, og håper på en tidlig dreining av vinden mot NNØ i morgen så vi kan få en fin vinkel tilbake mot mål. Det er for mye vind (8-10m/s) til at det er aktuelt til å gå rett på med motor, så det må bare bli den omveien det blir. Slik er det å seile… Sannsynligvis bikker vi over til den 17. før vi er i mål, men har stor ro på at vi rekker å spise is før det blir den 18. Det er definitivt et mål i seg selv! I motvind blir det mye skrått igjen, og vi tar spenntak, klamrer oss fast og senker tyngepunktet som best vi kan. Nå er det ikke bare jeg som går rart! Det som ikke sitter fast, ligger nå under salongbordet. Hvis dere ser godt etter, går også disse linjene litt på skrå Alt av ferskmat, frukt og grønt er fortært med unntak av 4 poteter, 3 løk og 3 sitroner, og vi er over på reservelagrene (les: hermetikk), noe som passer godt i skrått føre. Det er ikke akkurat tid og forhold for slow-food i byssa nå. Men Henrik er dagens helt, og tryller nå fram en gryte med fløtegratinerte poteter, skinke og løk. Vi har heist opp fiskekroken for det er litt mye å hanskes med fiskeforedling, kryss-seiling og ribbebrudd på samme tid. Vi har dessuten i grunnen fått gullmakrellen vår. Afrodite drar stadig opp gullmakreller på 2-3 kg selv om vannet nå er 20 grader og de egentlig ikke skulle vært her iflg fiskeboka vår. Hvis det blir litt roligere forhold i morgen ettermiddag drar vi til med en tunfisk på oppløpssiden, – de leder ikke med mer enn 5 kg i fiskekonkurransen…. Har fått tips fra Jostein om at salige Peder Gundersen mente det skulle spytes på fiskekroken. Det har vi jo helt glemt… Ikke rart det har vært dårlig fiske hittil!

Posisjon kl 05:25: 36*15.86N / 28*34.17W Kurs: ca 45 grader (kurs måt mål: 10 grader) Utseilt distanse siste døgn: 122 nm

Ingrid

Tid og lengde er ikke definerte enheter, men utvilsomt relative størrelser.
Når vi i dag har hatt en anslått restseilingstid på rundt 50 timer, er det
omtrent som å se fjell i horisonten. Vi begynner å forberede oss på å gå i
land – tenker liksom at det er greit å finne fram fendere og dusjsåpe snart,
uten at vi har gjort alvor av det… At strekningen som gjenstod i morges
tilsvarer en seilas hjemmefra til Færøyene omtrent, og i hvilken som helst
annen setting ville framstått som et drøyt stykke hav, oppleves helt
merkelig. Nå er vi snart framme! Det gir nye krefter og nytt mot! Veldig
artig forresten, med flere kommentarer fra dere som har seilt her
tidligere – uten at vi noen gang har møttes. Og også alle dere andre som
følger oss, og har tro på oss. Det betyr faktisk utrolig mye! Tusen takk!
I går natt hadde vi en nydelig seilas gjennom natten med lett bris skrått
inn bakfra på rolig hav. Båten fløt helt uten krenging framover med fulle
seil i 5 knop, med lette, vuggende bevegelser. Slikt ga GOD søvn denne
natta, og gjorde meg i stand til å ta så lang nattevakt at Ingvar faktisk
fikk sove 6t sammenhengende. Lenge siden sist. Gerhard sov på benken ute for
å være tilgjengelig hvis jeg skulle trenge vinsjekraft, men han fikk sove
uforstyrret. Fra i 8-tida ble vinden så godt som borte, og vi har gått med
motor hele dagen. Nå i natt er det havblikk og tåke. Havet er glatt
nattsvart, og aldri har jeg sett morliden lyse som nå. Vindstilla skyldes i
flg Mads at vi befinner oss midt i et lavtrykk. Det ventes økende vind – fra
nord i morgen når lavtrykket har passert oss, men dette lavtrykket er visst
litt
vanskelig å forutsi, så vi får bare vente og se hva som skjer. Vi har nok
diesel til å gå helt fram med motor om så skulle være, men tar gjerne en
sønnavindsseilas etterhvert. I mellomtiden koser vi oss i sola, samler
krefter i det lite krevende været og ser forgjeves etter hval.
Vi passerte breddegraden for Madeira i dag, noe som ble markert med nybakt
brød, tunfisksalat og en rest Madeira til lunsj, akkompagnert av deilig
bluesjazz. Harry har dessuten i dag gjort kål på Voldemort, og det er bare
ett siste postludium igjen av den 7 bind lange serien om Harry Potter, som
har fulgt oss som feriehøytlesning i mange år. Jo, vi koser oss, er verken
gretne eller veldig slitne nå.
Etter god veiledning fra tidligere kollega Christine har jeg i dag fått lagt
en tape over bruddet. Det er vel strengt tatt noe jeg burde tenkt på for
lenge siden, men jeg har lite erfaring med taping, så det var godt med en
påminning på bloggen og veiledning på mail. Tusen takk! Kjennes ut som det
tar lenger tid før jeg blir sliten, og smertene virker å ha avtatt noe.
Siste døgnet har jeg uansett ikke kjent noe til ben-gnissingen, så jeg håper
det betyr at bruddfaltene har “fått tak” og gror nå.
Vi fikk oss en støkk i dag da all strømmen i båten plutselig forsvant. Så
brått for oss de siste døgnene konstant stående til rors. Jeg overtok roret,
og Ingvar gikk ned for å begynne jakten på synderen. Han het Gerhard, og
hadde uforvarende sparket borti hovedbryteren under kartbordet midt i ivrig
spilling på I-paden. Han spiller visst med hele kroppen, – og så disse
fysioterapeutene som er bekymret for all stillesittingen Veldig lurt av
Ingvar forresten, å sjekke slike basale ting før han begynte å endevende
hele sikringsboksen og diverse koblinger. Vi slapp med skrekken denne gangen

Posisjon kl 05.35 UTC: 34*22.02N / 29*35.83W
Kurs: Rett fram, 10 grader
Utseilt distanse siste døgn: 144 nm

Ingrid

Siste døgnet har vi endelig endret kurs til mer nord enn rett øst! Enda 40
nm til nø, så tar vi siste kursendring og sikter oss rett inn på byen Horta
på øya Faial på Azorene. Hvis vi herfra (13.5 kl 01.15 UTC) klarer å holde
en snittfart på 6 knop er vi inne om 4 døgn, dvs natt til 17.mai.:)
Denne natta startet med frisk seilas med vind fra nord, og bølgene tårnet
seg skyhøye utover morgenen. Det har gått kraftig vind lenger nord, og
dønningene / svellet derfra ruller nå sørover. Det er gjerne 150 meter
mellom hver topp av disse dønningene, så om det er 8-10 m høydeforskjell
virker det likevel ikke altfor forskrekkelig, bare imponerende. Når det i
tillegg er vindbølger innimellom og på toppen av dette, lignet det mest på
et lyngheilandskap på Nordmørskysten med langsgående daler i småkupert
terreng. Det var det best å styre selv de første timene i dag, og Ingvar så
i grunnen ut til å kose seg med det. Bølger og vind var ikke direkte
kryssende, så det ble ikke slike brytende skumtopper som vi fikk bes?k av
her en dag tidligere. Utover formiddagen roet vinden seg, bølgene dempet
seg, og i ettermiddag har svellet også avtatt mye. Ble faktisk et par timer
med motor i ettermiddag. Nå driver vi med vinden i ryggen igjen i 5 knops
fart, og vurderer å ta innersvingen på plottet værmannen vår har lagt for å
få bedre fart. Vi får se.
Dagen har vært av det helt ordinære slaget uten hendelser av noe slag hos
oss. Like greit i grunnen…. Vi trodde en stund at uflaksen vår hadde
flyttet videre til Afrodite, for plutselig var Raymond på VHF’n og kunne
fortelle at de hadde motorstopp. Det man først tenker på – dieselfiltrene -
så helt fine ut. Hva da? Nå er vi heldigvis i en seilbåt og blir ikke
liggende å drive av den grunn, men behovet for motorlading av batterier er
til stede med jevne mellomrom, og det kunne blitt slitsomt uten autopilot
for dem de siste dagene. Etter høyttenking på VHF’n sjekket han et par
muligheter til, og 30 minutter senere kalte han opp igjen med dieselsmak i
munnen og frisk motordur i bakgrunnen. Tilførselsslagen fra tanken til
motoren var tilstoppet, noe som lot seg fikse med en utblåsning. Kan bli god
bruk for motoren i morgen – det meldes lite vind, og vi gidder ikke ligge
uti her i 2,5 knop nå – sjarmen med saaaakte seiling er ikke tiltrekkende på
dette tidspunktet

Takk for hyggelige meldinger på bloggen og ønsker for god bedring! Det har
stabilisert seg på et nivå som er til å leve med så lenge jeg husker å ta
tablettene mine i tide. Klarer meg med Ibuprofen nå – Forte-tablettene ga
for mye bivirknigner etter et døgn, så de tror jeg skal selges på gata når
jeg kommer hjem

Ingrid

Posisjon: 29*57.15N / 30*53.00W
Kurs: 68 grader
Utseilt distanse siste døgn: 133 nm

Det tok oss et døgn å få tørket båten og komme over det hele. Nå er vi godt på track igjeneg, og denne dagen har lignet noen av de andre vi har hatt tidligere… Vi holder oss i sør – faktisk enda lenger sør enn før, og nå med kurs for Kanariøyene… Som nevnt tidligere har ruta vår over havet ligget langt sør for den vanlige seil-ruta – vindkartet vårt sier at på denne breddegraden skal det egentlig ikke være vind i det hele tatt på denne årstiden, og i alle fall ikke i denne retningen. Grunnen til både den sørlige ruta og vinden er en lang rad av hissige lavtrykk som har kommet vestfra og gått nord for oss. At vi fikk anbefaling om å trekke en grad enda lenger sør i går, skyldes en lavtrykksrygg med storm styrke 100- 150 nm nordover. Dit har vi ikke tenkt oss! Nå nyter vi derimot ytterkantene av denne vinden, og holder jevn fart på mellom 7 og 8 knop. De siste timene har den til en forandring kommet fra nord, men den er overraskende mild denne gangen. Håpet er å “runde hjørnet” av dette lavtrykket om ca et døgn når vi kommer til 33 grader vest. Da kommer vi sannsynligvis inn i en stabilt vindfelt med vind fra sør, noe som bærer oss i riktig retning, og ikke minst løser opp alle disse lavtrykkene som produseres i New York. Det er bare det å si at selv om ruta vår ikke akkurat er direktelinje, så er vi veldig glade for ikke å ha gått til Bermuda eller tilsvarede høyde. Hvis inntrykket vårt av været lenger nord stemmer, mistenker vi at flere ligger værfaste på Bermuda i disse dager. De siste dagene har vi hatt mye vind rett bakfra, noe som passer oss bedre enn Afrodite. De har derfor måtte skjære mot vinden og kjørt sikksakk, og vi har revet litt for å vente på dem. Det har vært hver sin gang til å vente – det er eneste ulempen med å seile sammen: Man får med seg begge båtenes svakeste seilegenskaper, og kommer samlet sett senere i mål. Men tryggheten og selskapet har vært vel verdt det. I havområder der det kan gå 6 dager mellom hvert skip man ser, utgjør samseilere en reell sikkerhetsforskjell hvis ulylkken virkelig skulle være ute. Men: Så hadde vi revet litt for mye da, og på posisjonssjekk tidlig i dag morges var de plutselig 14 nm foran oss…Fortsatt kontakt på VHF, men ikke mulig å se siden de var lenger enn 7 nm unna, – og da ser vi bare topplantermna hvis det er mørkt. Full pinne på seilene, og litt rolig fra deres side – 18 timer senere har vi dratt opp på sida av dem og har hilst med lommelyktene i natten. Synet av Afrodites lanterner i horisonten der framme med en appelsinfarget, liggende halvmåne som stiger opp rett foran dem er utsikt god som noen. Dessuten kan jeg i min lille observasjonsserie om Karlsvogna melde at den begynner å vise tegn til å komme seg på rett kjøl igjen – ligger ikke opp-ned lenger

Posisjon 11. mai kl. UTC: Kurs: 95 (!) Utseilt distanse siste 24: 156 nm

Ingrid

PS! Når man leser bok med rødt nattlys, blir månen lysegrønn